En ond ninja er ute etter hevn, og han besetter en ung kvinne slik at han kan drepe politimennene som drepte ham. Og som vi vet, bare en ninja kan drepe en ninja, og da dukker selvsagt ninjakongen, Sho Kosugi, opp.
Ninja III: The Domination var ikke en av mine ninjafavoritter når jeg vokste opp. Grunnen til det var at jeg aksepterte ikke at en kvinne kunne være en ninja. I voksen alder så bryr jeg meg ikke om det i det hele tatt. Se, jeg har blitt et bedre menneske jeg også når jeg har blitt eldre.
Ninja III: The Domination overrasket meg, for jeg trodde jeg ville hate den da den ikke var en gjengganger i VHS-spilleren når jeg var yngre. Dette er en idiotisk film som jeg tror ikke ønsker å ha glimt i øyet. Den tar seg selv veldig alvorlig, den er mørk og forsøker å gjøre ninjaer mest mulig skremmende. Men den lykkes ikke med det, filmen fikk frem gliste og jeg humret godt flere ganger. Spesielt åpningssekvensen er det klasse over der den onde ninjaen går amok. Han dreper sikkert 50-100 politimenn som er helt rabiate og gale i den lengre åpningssekvensen. Galskap er et ord som representerer Ninja III: The Domination.
Det avgjørende oppgjøret klarer ikke å følge opp den ville åpningssekvensen, heller ikke begravelsessekvensen. Kampen mellom det gode og det onde blir faktisk kjedelig og veldig statisk, skuffende greier det der altså!
Ninja III: The Domination er en film man må få med seg hvis man elsker ninjaer og galskap. Hvis du alltid har ønsket å se Sarah Connor som en ninja, er Ninja III: The Domination filmen som oppfyller drømmen din. Det lukter dritt lang vei av filmen, men for ninjafans vil man hygge seg med lukten.
