Ninja: Shadow of a Tear (2013)

En ninja er ute etter hevn etter at en slem narkobaron drepte hans gravide kone.

Jeg husker jeg gledet meg til den første filmen som het Ninja, men den skuffet meg stort. Som en actionfilm føler jeg at Ninja: Shadow of a Tear er en bedre film, den er svært generisk og den er nok mest myntet på personer som undertegnede som vokste opp med ninjafilmer og kampsportfilmer på 80-tallet.

Som vanlig så viser Scott Adkins stor klasse som kampsportutøver på film. Han er klart den beste hvite kampsportutøver på film, jeg kommer ikke på noen andre som kan matche hans kvaliteter og bevegelser på skjermen. For en timing, fart og energi den mannen har!

Kampkoreografien er variert og det flyter bra. Her ser man helheten i alle bevegelser, det er selvsagt slik det skal være. Karakterene er kjedelige, de har ikke noe personlighet utover at de er flinke til å slåss. Man finner ikke den samme sjarmen i Ninja: Shadow of a Tear som man gjør i de gamle filmene til f.eks. Steven Seagal og Jean-Claude Van Damme. Alt er så alvorlig i dette universet, og manuset stinker gamle underbukser med bremsespor i.

Dette er en dum film kun myntet på personer som undertegnede som er ute etter god kampkoreografi og en mann som heter Scott Adkins. Han vet hva han holder på med når han sparker ræv.