Love hurts.
Kjærlighet er ikke lett når en er ung og den man har falt for sliter psykisk. Norwegian Wood er basert på en populær roman som jeg ikke har noe kjennskap til. Temaet filmen tar opp er ikke noe nytt, men den skiller seg litt ut med flotte visuelle scener og gode skuespillere. Ken’ichi Matsuyama er en av mine favorittskuespillere, og han har etablert seg til å være en av de beste i hele Japan. Han er en mester i dramafilmer som handler om livet og kjærlighet. Han er stødig og litt vanskelig å lese i noen situasjoner, det oser mystikk og sårbarhet av denne karen. Han vil ha noe som ikke han kan få.
Problemet til Norwegian Wood er at filmen blir for lang og en smule langtekkelig. Det skjer ikke så mye, det er lange og dvelende scener her med et sårt tema. Det ble litt for mye sex og penisprat for min del, men det gjør også at filmen skiller seg litt ut fra andre seriøse dramafilmer som tar opp temaet kjærlighet.
Norwegian Wood er først og fremst en visuell film med gode skuespillere. Historien fungerer, men det er en film som har en veldig enkel historie og med en spilletid på over 2 timer blir det hele litt langtekkelig, men aldri kjedelig da man venter på neste visuelle godbit fra regissør Anh Hung Tran.
