You made the top page!
Nothing But the Truth har i grunn en interessant historie der vi følger en reporter som nekter å oppgi sin kilde til myndighetene. Hun fengsles, og der vil hun bli en stund helt til hun oppgir sin kilde som lakk sensitive opplysninger til henne. Denne informanten har nemlig navngitt en hemmelig CIA-agent. Alle vet nå hvem denne CIA-agenten er, og ballen bare fortsetter å rulle.
Det er ikke mange ganger jeg holder med myndighetene i denne type filmer, men her får ikke Rachel Armstrong min sympati der hun ødelegger andres liv og sitt eget bare for å å få førstesiden i avisene. Hun har familie, hva faen tenker hun på når hun blir fengslet og etterlater en ung gutt som trenger sin mor? Ofre sin familie for en førsteside. Skal jeg bry meg om denne idiotiske personen? Skal jeg bli imponert over at hun ikke oppgir sin informant? Så sterk kvinne tenker sikkert mange. For en jævla, selvopptatt idiot, satt undertegnede å tenkte.
Jeg fikk ikke noe sympati for denne selvopptatte og dumme Rachel Armstrong. Jeg ble mektig forbannet over hennes dumhet og lite medfølelse for andre. La henne råtne i fengsel!
