Kjærlighet, og en skog.
Jeg har sett noen av de beste filmene Pen-Ek Ratanaruang har regissert. Jeg har plukket ut noen andre filmer jeg regner med jeg kommer til å se i nærmeste fremtid, men etter å ha sett Nymph, er ikke fristelsen like stor lenger.
Starten av Nymph kan minne meg om 2001: A Space Odyssey, en lang tagning som varer og varer. Resten av filmen handler om kjærlighetsproblemer og en skog. Jeg datt litt av lasset underveis, det er nok en film man burde se flere ganger, men det kommer aldri til å skje med denne filmen for min del. Det ble kjedelig og uengasjerende. Filmen er nok realistisk når et parforhold går til helvete med følelser og forvirring. Kjærlighet gjør vondt, og det klarer Pen-Ek Ratanaruang å få frem. Men filmen er så grusom kjedelig!
Jeg satt hele tiden med følelsen at dette er en film som enten er litt genial, eller unødvendig forvirrende. Uansett er det ikke en film som engasjerer, det er mer en film for de som har opplevd det ekteparet opplever når følelsene tar slutt i et forhold. Stor underholdning ble det ikke for min del. Men jeg skjønner de som kan like filmen, for den er spesiell og skiller seg ut.
