You shook Sinatra’s hand. You should know better.
Oceans’s Thirteen er den svakeste filmen i trilogien. Den har ikke noe nytt å tilby, det hele går så på skinner at man får aldri følelsen at gjengen er i fare. Det blir aldri spennende, ingenting går galt for gullguttene, som ikke har med seg en dame denne gangen. Det gjentas ofte at kuppet ikke lar seg gjennomføre, men kuppmakerne har alltid en løsning. Vi får ikke høre så mye, løsningene skal overraske oss mot slutten av filmen.
Ocean’s Eleven var spennende til tider, og hadde en perfekt skurk som ble spilt av Andy Garcia. Her er skurken Al Pacino, men mannen er totalt mislykket i denne skurkerollen. Det er på tide å avslutte skuespillerkarrieren nå Al Pacino. Han spiller like dødt i hver eneste film han har medvirket i de siste 10 årene. Energien er borte, og Al Pacino går i samme fellen som Robert De Niro med å ødelegge sitt rykte som kvalitetsskuespiller når han medvirker i popcornfilmer som er elendige, men de gir mer penger i kassa enn kvalitetesrollene i smalere filmer. En skulle jo tro at disse karene hadde nok sparepenger, hvorfor ikke satse på smalere filmer som i det minste krever noe av dem? Er de rett og slett grådige? Tenker da spesielt på Al Pacino.
Ocean’s Thirteen er ikke en dårlig film, men det er den tamme rolletolkningen til Al Pacino. Gi meg Andy Garcia i denne rollen, mannen er ypperlig og en undervurdert skuespiller som virkelig passer til skurkeroller.
Ocean’s Thirteen er en veldig glatt og lite spennende film, men den har fremdeles sjarmen. Det jeg savnet mest var bedre dialog og humor. Jeg følte aldri at gjengen var skikkelig samlet, de holdt for stor avstand, og med det forsvinner kjemien og det gode samspillet fra de to første filmene. Dette er en film som går mest på autopilot, og som ikke var velskrevet nok på manussiden. Det er også visuelt den styggeste filmen der hudfargen går over til oransje. Ikke bra det der.
