En kontorarbeider dreper sin familie. Men politiet finner ham ikke, de mistenker at han fremdeles befinner seg i nærheten av kontoret der han jobber.
Office er en langsom film som ikke har noen overraskelser på lager. Vi følger noen ansatte på et kontor der arbeidsmiljøet er veldig hardt og kaldt for en lærling. Denne lærlingen har ikke et liv utenfor kontoret, hun er redd for å ikke få en fast stilling og det blir ikke bedre når det kommer en ny lærling til. Press og stress, det kan ødelegge psyken til de fleste hvis man er hard mot seg selv fra før.
Karakterene er kalde, hele filmen er kald. Dette er nok en sørkoreansk film som skremmer meg når det gjelder hvor selvopptatte karakterene er og hvor kalde de er. Jeg håper ikke dette er representativt for Sør-Korea som nasjon, det finnes ikke nok psykologer til å redde denne nasjonen hvis de er så kalde som de er i filmer. Jeg har fått en stor overdose med sørkoreansk kulde i det siste, jeg liker ikke sørkoreanere om dagen i filmene jeg ser.
Filmen har noen morsomme scener i starten når noen av de kontoransatte hallusinerer. De tror at de ser den etterlyste morderen, han dukker opp plutselig ut av intet og disse scenene er morsomme og faktisk ganske skumle. Men så tar filmen en lang pause, den begynner å fokusere på lærlingen og det kalde kontormiljøet. Ingen av karakterene er karakterer man liker, selv ikke den ynkelige lærlingen, så det er ikke så interessant å følge med på dramaet som skjer der.
Mot slutten forvandles Office seg til å bli en mildere slasherfilm uten de store høydepunktene. Slutten er veldig svak, politiet er helt udugelige, noe som ikke er nytt når det gjelder fremstillingen av sørkoreansk politi.
Det er ikke så mye å hente her. Office brenner sakte, den har noen gode scener i starten, men jeg måtte kikke på klokka flere ganger den siste timen. Filmen blir for kald og følelsesløs.
