En mann blir kidnappet og innestengt i nesten 20 år. En dag våkner han opp i en stor koffert, og nå er han fri. Men hvem stod bak kidnappingen, og hva er det som foregår?
Dette er altså den amerikanske tolkningen av Oldboy. Som de fleste vet er dette en nyinnspilling av klassikeren Oldboy fra 2003. Det har tatt noen år før noen endelig lagde en amerikansk tolkning uten undertekster. Nå spøkte jeg altså! Ryktene skulle ha det først til at det var Steven Spielberg som skulle regissere filmen, og at Will Smith skulle ha hovedrollen. Det ble det selvsagt ikke noe av, og til slutt ble det slappfisken Spike Lee blir som har sett sine beste dager som regissør for mange jointer siden.
Det er vel ingen ved sine fulle fem som trodde at en amerikansk nyinnspilling skulle være bedre enn originalen fra Sør-Korea? Hvis du trodde det, så venter en hvit og stram tvangstrøye. Det her er Oldboy for idioter!
Filmen ble en stor fiasko på kino, den ble tatt av plakaten etter kun noen uker. Stinkbombe altså!
Der den sørkoreanske originalen hadde klasse og stil, så har nytolkningen det tvert motsatte. Filmmusikken, den visuelle stilen og James Brolin fungerer bare ikke. Det lukter McDonald’s lang vei av nyinnspillingen. Nå har ikke jeg lest mangaen som disse filmene er basert på, så jeg vil helst ikke sammenligne forskjellige scener og historien som blir fortalt. Men det er noen forskjeller her, det skal sies.
Det er selvsagt stor klasseforskjell når gjelder atmosfæren, skuespillerne og selvsagt kulturforskjellene når man sammenligner den sørkoreanske filmen og nytolkningen. Den sørkoreanske filmen har en stor fordel, det er nemlig at miljøet og stilen som sørkoreanske regissører kjører passer som hånd i hanske til historien i Oldboy. Det gjør den selvsagt ikke her, og det blir bare patetisk å se på når denne nyinnspillingen legger handlingen til Chinatown i USA. Herregud!
Protagonisten i det sørkoreanske filmen var ingen engel, men filmen brukte ikke så lang tid på protagonisten og hans personlighet. Det gjør den amerikanske versjonen, den bruker så unødvendig lang tid på å få oss til å hate protagonisten, samtidig legger den vekt på at protagonisten har blitt en ny mann og ønsker å forandre seg for sin datters skyld. Det er ikke interessant i det hele tatt, det som er interessant er å løse mysteriet om hva som har skjedd i fortiden.
Jeg liker Josh Brolin, men i Oldboy er han elendig. Han overspiller, jeg trodde ikke på følelsene han forsøkte å formidle. Det er stor forskjell på han og Min-sik Choi, som er en av verdens beste skuespillere. Se bare på den legendariske, siste scenen i Oldboy når Min-sik Choi sier så mye med kun ansiktsspråket.
Så har vi Sharlto Copley, han spiller skurken. Herregud, han og Josh Brolin spiller i to forskjellige filmer! Sharlto Copley ser ut som en tilbakestående klovn som har reist med tidsmaskin fra et annet århundre. Han fungerer heller ikke, det er så stor forskjell når en ser på klovnekarakterene i den amerikanske versjonen og de mer menneskelige karakterene man blir kjent med i originalen.
Det var ikke med stor glede jeg så Oldboy, men jeg måtte selvsagt se den da jeg er litt mer filminteressert enn gjennomsnittet. Jeg kan ikke skjønne at noen som jeg elsker den sørkoreanske filmen vil like eller akseptere dette tullet. Oldboy for dummies!
Jeg håper noen forgifter Spike Lee slik at han kan ta en siste joint, den mannen må stoppes!
Orka ikke å se ferdig dette mølet her. Synes også voldscenene var døve og virka som at de var der som “oi, nå skal vi være drøye dere!” Funker ikke. Spike Lee har ikke mer å by på. Han er rett og slett ubrukelig.
Det skjønner jeg godt! Jepp, fyren er bare tragisk som filmskaper. Ser bare to filmer siden 00-tallet som er verdt å nevne, spesielt 25th Hour, som er fantastisk. Inside Man var underholdende, men ikke et mesterverk. Tror jeg faktisk må se den filmen igjen, mulig den er ebdre enn jeg først fikk inntrykk av.