El Mariachi må beskytte den mexikanske presidenten, for en general har planlagt et kupp.
Robert Rodriguez og Antonio Banderas er tilbake med oppfølgeren til Desperado, Once Upon a Time in Mexico. Desperado er en av mine favorittfilmer, og ikke minst er det Antonio Bandereas beste rolle. Filmen hadde gode skurker, fantastisk filmmusikk og herlige actionscener. Så Robert Rodriguez hadde ikke en lett oppgave med å følge opp Desperado.
Once Upon a Time in Mexico har en imponerende rolleliste. Antonio Bandereas er tilbake, og han har fått med seg Johnny Depp, Mickey Rourke, Eva Mendes, Willem Dafoe, Enrique Iglesias, Danny Trejo, Salma Hayek og Gerardo Vigil. Men dessverre så hjelper ikke dette så mye. For filmen er til tider veldig rotete når den har en så enkel historie. Det er for mange sentrale rollefigurer i filmen, og El Mariachi får altfor lite skjermtid. Johnny Depp som spiller Sands får nok av skjermtid, og det blir galt etter min mening når dette er oppfølgeren til Desperado. Sands er en interessant rollefigur, og man kan ikke klage på Johnny Depps rolletolkning. Men uansett blir det helt feil.
Filmen føles ikke ut som Desperado i det hele tatt. Filmmusikken er dårlig, og actionscenene blir for drøye. Skurkene i filmen er for mange, og dette skader igjen filmen. Hvorfor man ga denne filmen med det svake manuset grønt lys forstår jeg ikke. Klippingen er dårlig, og det topper seg når El Mariachi hopper på gitarkassen og sklir nedover trappetrinnene. Alt dette negative som jeg nå skriver i dette avsnittet, klarte Desperado helt perfekt.
Dette er en rotete film som ikke har noe med Desperado å gjøre selv om det er samme regissør og samme El Mariachi. Once Upon a Time in Mexico er en sjelløs film fra Robert Rodriguez.
