Whatever happens tomorrow, we had today.
One Day var en fin liten film om to personer som blir gode venner, men de lurer hele tiden på om de er ment for hverandre. Vi følger dem i tykt og tynt, gjennom flere år. Mange vil garantert hate det som skjer mot slutten av filmen, jeg elsket det. Slik er virkeligheten, dessverre, og det er da One Day får frem poenget sitt.
Jim Sturgess og Anne Hathaway er to gode skuespillere med god kjemi. Det er litt vanskelig å tro på at to så forskjellige personer knytter så sterke vennskapsbånd. Dexter er ung og dum, en fordrukken ung mann i tjueårene som tror at han kan leve livet sitt på denne måten til han dør. Virkeligheten banker på døren når han runder tredve. Derfor er det merkelig å se at Emma som er smart og vis, vil bruke så mye tid på denne kjekkasen.
Jeg fryktet det verste når jeg satt meg ned for å se One Day. Jeg fant filmen søt, sjarmerende, uvirkelig og dramatisk. Jeg likte det jeg så, selv om en må spørre seg selv om dette hadde skjedd i virkeligheten at to så forskjellige personer hadde holdt kontakten så lenge, spesielt tenker jeg på fornuftige Emma.
One Day er typisk en film for kjærestepar som nærmer seg tredveårene. De fleste vil nok kjenne seg litt igjen i One Day.
