En psykiater begynner å miste forstanden etter at en av hans pasienter tar sitt eget liv. Når han er helt nede for telling blir han medlem av en kult, noe han angrer på underveis. Da er det bare å finne veien ut igjen.
Noen filmer angrer jeg virkelig på at jeg brukte min tid på, One Eyed Girl er en av disse filmene.
Problemet med One Eyed Girl er skuespillerne og karakterene de spiller. Skuespillerne er elendige, de er livløse og talentløse. Da hjelper det heller ikke at karakterene er kjedelige, grå og de mangler innhold. Man bryr seg ikke om protagonisten som er en sutrekopp, jeg hadde null sympati for denne klagete karakteren. Ikke nok med at han er en sutrekopp, han er så ufattelig kjedelig også!
Når man da sitter igjen med en kombinasjon av dårlige skuespillere og dårlige karakterer, så sier det seg selv at One Eyed Girl er et makkverk av en film. Den klarer aldri å engasjere med sin generiske historie. Det er greit at mange filmer mangler sin egen identitet, men da trenger man i det minste gode skuespillere og gode karakterer, noe One Eyed Girl ikke har.
Det er aldri et godt tegn når undertegnede har lyst til å slå av filmen etter kun 15 minutter. One Eyed Girl er en livløs film i alle ledd, det er en film som aldri klarer å engasjere, det eneste man har lyst til er å trykke på stoppknappen.
