I don’t want to search for myself, I’m here even if I don’t want to be here.
One Million Yen and the Nigamushi Woman er en film man kan kjenne seg igjen i. Noen ganger kan man tenke litt for mye på livet sitt. Hvor man er, hvordan fremtidsutsiktene ser ut. Suzuko Satô blir man aldri skikkelig kjent med. Hun er mystisk og veldig uforutsigbar. Hun havner en liten stund i fengsel da hun gjør et dumt valg, og etter den opplevelsen flykter hun fra Tokyo med ett mål i øyet. Hun skal tjene en million yen i hver by før hun forlater byen og reiser til en annen by. Underveis treffer hun forskjellige mennesker, noen vil bety mer for henne enn andre.
Jeg fikk følelsen av å se en japansk versjon av Into the Wild, bare at handlingen finner sted i urbane strøk. Suzuko etterlater seg spor i hver by hun er i, bare ikke like mye som Chris McCandless i Into the Wild. Suzuko Satô blir spilt av sjarmtrollet Yû Aoi. Hun er ikke bare pen og søt, hun er også en god skuespiller som alltid er ypperlig i mer dype filmer om å finne seg selv og akseptere ting slik de er.
Jeg ble nok litt skuffet over One Million Yen and the Nigamushi Woman. Jeg er vant til trege japanske filmer, men det var noe uforrettet i One Million Yen and the Nigamushi Woman. Suzuko kan for meg virke litt forvirret, en rollefigur det er mange ganger vanskelig å forstå. Jeg skjønner at hun skammer seg over at hun har fått en prikk på rullebladet, men det er jo ikke verdens undergang. Hun gjorde ikke akkurat mye skade, men nå er ting annerledes i Japan. Man skal være mest mulig perfekt, spesielt har man familienavnet å ta vare på. Historien om broren hennes fungerte ikke. Det ble satt for lite fokus på mobbingen og hva som skjedde rundt ham. Lærere, klassekamerater og ikke minst foreldre må jo skjønne at han blir mobbet. Kanskje det er mye av poenget med One Million Yen and the Nigamushi Woman, at man i mange tilfelle må stå på egne bein her i verden. For det er mange som blir urettferdig behandlet. Når ikke noen griper inn er valget enten å kjempe eller å gi opp. Det er en hard og brutal verden vi lever i. Noen ganger er det bedre å stikke av. Reise langt vekk, og for en liten stund glemme sin hjemby og problemer man har opplevd der. Det gjør vår heltinne. Hun må få nye positive opplevelser, møte andre mennesker og akseptere at sånn er livet. Hun blir ikke lenge i hver by, hun stikker avgårde når hun har tjente en million yen. Grunnen til det må være at hun vil ikke knytte bånd til andre mennesker som kan såre henne, samtidig rømmer hun fra seg selv. Det inntrykket satt jeg igjen med.
One Million Yen and the Nigamushi Woman føltes ut som en lettere, men samtidig en tyngre utgave av Into the Wild. Into the Wild er mer fargerik og tydelig i det den prøver å formidle. I One Million Yen and the Nigamushi Woman må man ha mer livskunnskap og opplevelser for å kunne forstå Suzuko Satô.
