En klassetur til Sør-Korea utvikler seg til å bli det reneste mareritt for elver og lærere. En hevnlysten elev har starter en forbannelse, og ingen er trygge.
Nok en film om den hevnlystne spøkelset Mimiko. Nå er jeg trøtt av dårlige oppfølgere som ikke bidrar med noe positivt til serien. One Missed Call: Final er delt inn i to halvdeler. Den første halvdelen er faktisk litt bra, mens den andre halvdelen er noe av det kjedeligste og mest uspennende jeg noensinne har opplevd i en grøsserfilm.
Det som er bra i den første halvdelen er at denne gang får elevene en tekstmelding. Hvis de videresender den til en bekjent, slipper de unna forbannelsen. Det tar selvsagt av etter hvert, og det blir reneste Battle Royale tendenser her med tekstmeldinger. Det var det positive om One Missed Call: Final, for da starter den andre halvdelen av filmen. Nå snakker vi kjedelig film, ufattelig kjedelig. Scenene er langtekkelige, og karakterene står bare og prater tull. Det pleier å være en regel at det skal ta av på slutten i denne type filmer, og det skjer ikke her. Det er mer interessant å se maling tørke enn dette tullet.
One Missed Call: Final har noen fine scener, men filmen blir aldri skummel. I One Missed Call 2 er Mimiko virkelig en sadistisk jævel for å si det mildt, mens i One Missed Call: Final er hun nesten en liten engel.
Totalt sett føltes One Missed Call: Final ut som en billig TV-produksjon. Filmen gjør ikke serien bedre. Den gjør det motsatte. Det er synd, for hadde de jobbet mer med Battle Royale formelen, kunne One Missed Call: Final ha blitt en ok film.
