Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

One Nite in Mongkok (2004)

En natt i Mongkok.

Regissør Tung-Shing Yee er en solid regissør som lager typiske mørke filmer man kun finner i Hong Kong. I One Nite in Mongkok finner vi Daniel Wu og Cecilia Cheung i hovedrollene. Daniel Wu leverer en solid rolletolkning, det samme kan ikke sies om Cecilia Cheung som passer best i romantiske komediefilmer. Hun har det nok ikke lett etter Edison Chen-skandalen. Hun er søt, men hun overspiller, holder ikke kjeft og hun ter seg ikke som en skikkelig hore, selv om hun prøver så godt hun kan. Det holder ikke med å kalle folk elskling hele tiden.

For mange vil nok ikke One Nite in Mongkok fungere så bra da vi kun blir kjent med usympatiske rollefigurer som ikke er mye verdt. I mange filmer er jeg enig at det blir ødeleggende for filmens del, men her fungerer det perfekt. Man skal bare bli med på turen, det er ingen helter, bare drittsekker som vil få sitt. Den mørke atmosfæren er det som kjennetegner filmer fra Hong Kong, og dette er noe Tung-Shing Yee vet å utnytte. Det er noe magisk med denne atmosfæren som er vanskelig å beskrive.

De femten siste minuttene er rå som faen når Daniel Wu får grisebank. Nå er det ikke lenge siden jeg så den japanske filmen Grotesque, og når jeg sammenligner volden i Grotesque mot den lille volden vi får servert på slutten av One Nite in Mongkok, må jeg trekke på smilebåndet. Volden i Grotesque blekner i forhold, det blir bare komisk når jeg i ettertid tenker på volden i den filmen. En film som tar seg selv så seriøst og som skal provosere, feiler hvis man har litt år på baken og har sett litt av hvert. Det er sikkert noen følsomme mennesker som blir støtt av denne type filmer, jeg skjønner det ikke. Film er film, og volden i One Nite in Mongkok og scenen med brannslukningsapparat i Irreversible, er så mye grovere og realistisk. Det er da man skjønner at egentlig er Grotesque en sort grøsserkomedie som feiler, for den tar seg selv for seriøst, men en våken seer som undertegnede kan ikke ta en slik film seriøst. Det var mine siste tanker om Grotesque, for det er helt patetisk at en en så dårlig film får så mye publisitet med litt fingerpuling og suging på brystvorter. Tviler på at noen bryr seg om kastreringen av mannen.

Hvor finner vi alle filmdrittsekkene i verden? Hong Kong og Sør-Korea.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.