Ong Bak 3 (2010)

Frelseren.

Tony Jaa har en usikker fremtid i møte. Etter innspillingen av Ong Bak 3 var ferdig, bestemte han seg for å rake av seg håret og bli munk. Ryktene skal ha det til at han venter på at kontrakten han har undertegnet med et filmstudio går ut etter 2012. Så lenge han er under kontrakt vil han forbli munk. Jeg får håpe for Tony Jaas del at han vil finne seg selv igjen. Jeg mistet mye respekt for ham etter fadesen Ong bak 2, jeg klarer ikke mennesker som tror de har blitt verdensmestere etter at de får sitt store gjennombrudd. Jeg har respekt for mennesker som har beina plantet godt i jorda og som ikke bruker solbriller der man ikke behøver å bruke dem.

Ong Bak 3 er en elendig film. Tony Jaa tar oss med på en spirituell reise der hans rollefigur og sikkert han selv finner seg selv og meningen med livet. Det skjer svært lite i tredje filmen, så lite at det er vanskelig å feste blikket på skjermen. Filmmusikken er det beste med hele filmen, kampscener er det veldig få av. Kampscenene kan ikke skuffe mer enn de gjør, hvor ble det av kreativiteten og gleden? Tony Jaa må hele tiden overgå seg selv etter Ong-bak: Muay Thai Warrior og Tom Yum Goong. Han gjør ikke det i Ong bak 2 og 3, spesielt i den tredje filmen kunne hvilken som helst skuespiller gjort det meste av det Tony Jaa gjør hvis man har kampsporterfaring, unntatt å leke med elefanter, der er Tony Jaa mannen.

Det mest skuffende er sluttoppgjøret. Tony Jaa skal da beseire den sterkeste motstanderen i filmen spilt av Dan Chupong. Dan Chupong er ikke så aller verst, jeg likte ham svært godt i Dynamite Warrior, men jeg lurer nå på om han hemmet Tony Jaa. Dan Chupong er ikke like akrobatisk som Tony Jaa, det er det få som er. Men når deres kampscene kun nesten består av sakte film med elendige bevegelser, da lurer jeg på om man ikke burde ha funnet en annen skuespiller/kampsportutøver enn Dan Chupong. Men gode kampsportutøvere vokser ikke på trær i Thailand. Tony Jaa er for god til å kun holde seg til filmindustrien i Thailand, det hemmer hans utvikling da han ikke får jobbe med de beste i industrien.

Et annet problem er stemmen til Dan Chupong som blir dubbet av en kvinne. Greit at sikkert halvparten av mannfolkene i Thailand ønsker å være kvinne siden de allerede høres ut som kvinner, men det er lite kult at en mann med hår på brystet blir dubbet av en kvinne. Demonstemmen er helt på jordet.

Se for deg lange innholdsløse scener der Tony Jaa blir fremstilt som Jesus og finner seg selv igjen med buddhisme. Vi får servert lange dialogscener man får latterkrampe av, dialogen er elendig skrevet, det er nesten ikke til å tro hva man leser. Verste er når en kvinne synger for en deprimert Tony Jaa. Den scenen blir sikkert legendarisk etter noen år, så elendig og dum er den.

Det som gjorde at Ong Bak 2 og 3 traff et skjær består nok av flere årsaker. Tony Jaa var ikke moden eller klar for utfordringen med å være regissør. Filmene blir også for alvorlige, selvhøytidelige er riktig ord. Det beste hadde vært å satset på mer komedie som i filmene fra Hong Kong tidlig på 80-tallet. Historien er kjedelig, rollefigurene eier ikke karisma. Jeg kommer aldri til å skjønne hvorfor man ville lage en seriøs og mørk film om å finne seg selv når man har en akrobatisk mann ved navn Tony Jaa. Han stinker som skuespiller, men ingen kan ta ifra ham talentet som stuntmann og kampsportutøver.

Tony Jaa blir ikke yngre med årene, det blir spennende å se om ham klarer å karre seg oppover stigen igjen. De fleste stigetrinnene er brukket, jeg tror han må over til Hong Kong og finne Donnie Yen. Det kan få fart på karrieren igjen som nå ligger i grøftkanten.