Vi trenger en pump!
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk Dolby TrueHD 7.1
Undertekst: Norsk
Tre kroppsbyggere kidnapper en mann som har store verdier i eiendom og forretninger. Disse tre kroppsbyggerne er ikke særlig smarte, og når de er tomme for penger så forsøker de å kidnappe en ny person slik at de kan presse ham for penger. Men de er ikke helt ferdige med den første personen de kidnappet, de forsøkte å drepe ham, men han overlevde og nå er han ute etter hevn.
Jeg gledet og gruet meg til å se Pain & Gain. Regissør Michael Bay er en forhatt mann, og grunnen til at jeg gruet meg var humoren jeg bevitnet i Transformers: Dark of the Moon. Den var rett og slett forferdelig, jeg blir flau på vegne av Michael Bay når jeg tenker på humoren i den filmen.
Pain & Gain er ikke direkte en god film. Humoren er grusom, Michael Bay har sinnet til en tenåring med hormonproblemer. Det er utrolig å se hva Michael Bay synes er morsomt i Pain & Gain. Om 60 år kommer sikkert forskere til å grave opp liket til Michael Bay for å undersøke hans hjerne og hva som foregikk der. La oss nå bare håpe at de ikke klarer å klone ham.
Som vanlig når det gjelder Michael Bay er humoren diskriminerende og svært barnslig. Jeg forventet humoren vi fik se i Bad Boys II, humor jeg likte. Litt av denne humoren dukker opp når det gjenstår rundt 30 minutter. Da er filmen faktisk underholdende, men når spilletiden er på over 2 timer så har man blitt torturert i nesten 90 minutter med dårlig humor, slitsomme karakterer og en hyperaktiv Michael Bay som ikke klarer å skape en naturlig rytme. Redigeringen er ikke akkurat imponerende, her hopper man fra sted til sted i løpet av noen korte sekunder. Kameraet er heller aldri i ro, Michael Bay vil hele tiden ha bevegelse i bildet. Slitsomt, bare slitsomt.
Jeg vet at Pain & Gain er delvis basert på sanne hendelser, ikke at det hjalp denne filmen. Ja, det kan være morsomt med idioter på film og i virkeligheten, men ikke på den måten Michael Bay portretterer dem på. Han er ikke akkurat kjent for å holde igjen når han først setter i gang.
Skuespilleren som kommer best ut av dette er Dwayne Johnson, han viser faktisk størst rekkevidde der han stadig skifter personlighet. Mark Wahlberg er også solid, spesielt når han klikker. Anthony Mackie er ikke god, han mangler karisma og fysikken, han passer bare ikke inn.
Ikke tro at dette er en ren kroppsbyggerfilm. Det er ikke mye kroppsbygning og trening vi får se i Pain & Gain. Det blir mye dårlig humor, noen absurde situasjoner, hyperaktive karakterer og en regissør som garantert lånte litt kokain av Paul Doyle. Se for deg en krimkomedie med mørk humor der karakterene gjør idiotiske ting for å tjene raske penger.
Det jeg har lagt merke til er at de som ikke liker filmene til Michael Bay, liker Pain & Gain. Jeg liker mange av filmene til Michael Bay, men denne falt ikke i smak. Så for Michael Bay-hatere er dette en film verdt å sjekke ut, for det er en annerledes Michael Bay-film.
Bilde: 10/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 5/10
Bildet er klart, detaljert og veldig varmt. Kontrasten er satt veldig høyt opp, noe som gir ekstremt varme farger. Det passer til svette muskelmenn og i en Michael Bay-film.
Dialogen er klar, høy og tydelig. Dette er et veldig bredt og luftig lydspor som fyller opp rommet flere ganger med spesielt filmmusikken. Det er også veldig mye kraft her i enkelte scener.
Ekstramateriell:
The A Game: Michael Bays Pain and Gain (57 minutter)
Hjerneskada talentløs rusmisbruker, det er det M.Bay er. Grunnen til at han stadig får enorme budsjetter og store filmer? Henviser til kommentaren min under WWZ.
Ok Roar, nå tar vi det litt rolig altså! Uhørt! 🙂