To besteforeldre må passe sine tre barnebarn når foreldrene skal ut på en liten reise.
Jeg føler meg helt tom etter å ha sett Parental Guidance. Dette er nok en familiefilm fra helvete. Dette er en tom og generisk film fra Hollywood-maskineriet. Det er nesten vanskelig å beskrive Parental Guidance, for alle karakterene er gærne og trenger tvangsinnleggelse.
Menneskene i Parental Guidance er ikke ekte mennesker, og når alle karakterene er avskyelige, da blir det vanskelig å fullføre filmen. Jeg fikk problemer etter 19 minutter, filmen holder et høyt tempo der den hele tiden forsøker å sjarmere oss med all galskapen som foregår med de ødelagte karakterene. Seriøst, foreldrene til barna er noen onde og skrudde mennesker! Hvor er barnevernet når man trenger dem?
Billy Crystal er som vanlig slitsom. Han forsøker å være morsom hele tiden, kjeften står aldri stille. Filmmusikken er grusom, og dramaturgien er skrevet av noen evneveike tomsinger fra en annen planet som vil oss alt vondt.
Tempo, stress, mas, skyt meg! En skal være passe blåst i skallen hvis man finner Parental Guidance underholdende. Dette er en familiefilm fra dypeste helvete som ikke hører hjemme i vår tid!
Strålende oppvisning i komisk timing samt dramaturgi fra Billy Crystal, han kanskje beste rolletolkning noensinne. Historien er morsom, rørende og fascinerende, en prestasjon av manusforfatter. Dette må være årets film i 2012, Oscar mister plottet når denne ikke er nominert til en 7-8 priser. 9,5/10, filmmusikken trekker dessverre ned 0,5 poeng her, det eneste minuset i hele filmen. Bravo!
Du glemte ungene, de leverer noen fantastiske rolletolkninger som gir oss et håp om at det fremdeles finner unge talenter i Hollywood. PG er nesten farlig for helsa, for den latter den fremkaller og man kan jo legge til videosnutter fra PG til låta, The River. For tårene triller hele tiden. For et mesterverk!