Gode kaker.
Patisserie Coin de Rue øker definitivt apetitten med lekre kaker som hører hjemme i en annen verden. Her tas kaker på alvor, men det er mest det personlige dramaet det legges vekt på der rollefigurene finner mening med livet når de spiser eller lager kaker for å glede andre. En trenger ikke å være lege for å hjelpe andre, en god kakebit kan gjøre underverker lærer vi i Patisserie Coin de Rue.
Yû Aoi har jeg alltid vært svak for. Hun er noe av det søteste på ord, og hun er en meget god skuespiller. Ingen kan le eller gråte som henne, hun er en ekte hjerteknuser. De andre skuespillerne leverer også solide rolletolkninger, men manuset er litt svakt når det gjelder den beste bakeren som får ødelagt livet sitt når han velger kaker foran familien. Da får vi dessverre se noe de fleste forbinder med japansk film, en bilulykke. Det er muligens den største klisjen i japansk film når noen dør.
Selv med mange gode kaker, handler dette mest om rollefigurene som finner en vei fremover i livet med hjelp av gode kaker. Jeg falt for filmen da jeg liker litt annerledes filmer der vanlige mennesker får et puff som hjelper dem videre i livet. Det er ikke en dyp film, det er en film som gir et håp og glede på rollefigurenes vegne.
