Now I want you to remember that no bastard ever won a war by dying for his country. He won it by making the other poor dumb bastard die for his country.
George S. Patton Jr. var for meg en helt ukjent mann. Jeg følte jeg lærte ham å kjenne etter denne filmen, litt i det minste. En kar som var politisk ukorrekt faller jeg for. Jeg hater rævslikkere, og en rævslikker var ikke denne karen. George C. Scott er stor som denne karen med stygge bukser. Som en militær person lærer vi ham å kjenne, som sivil forblir han mystisk, men hadde George S. Patton Jr. en sivil side? Det virker ikke sånn.
Kampscener får man også her, men sett med dagens øyne er de ikke mye å skryte av der statistene kaster seg med armene ut og dermed overdramatiserer sine dødsfall og skader. Visuelt er filmens slagscener pene og ganske energiske, men kampkoreografien er oppstykket og litt overalt dessverre.
Patton er en artig og lystig film som aldri blir mørk. George S. Patton Jr. blir fremstilt som en stabukk, en narsissist og en klovn. Var virkelig denne mannen så genial som alle skulle ha det til, for mannen hadde vel blitt innlagt etter dagens psykiatriske diagnoser.
