Rebeller er ute etter et viktig dokument, og en datter til en mektig guvernørgeneral er nøkkelen. Hun er faktisk på motstandernes side, og sammen med to andre kvinner gjør hun sitt beste for at kineserne skal få demokrati.
Jeg merker nå at denne type filmer ikke lenger er like interessante å se på. Peking Opera Blues er ikke en dårlig film, det er bare at jeg har sett så mange av disse filmene. Jeg har sett de fleste klassikerne når gjelder å blande action, komedie og en dose drama. Det blir mye kaos, litt dårlig humor og karakterene har jeg møtt før i andre kinesiske filmer.
Peking Opera Blues regnes for å være en ekte Hong Kong-klassiker, jeg kan jo se hvorfor. Bare så det er sagt, det er Tsui Hark som har regissert filmen.
Det er ikke så mye nytt Peking Opera Blues har å tilby, handlingen går på skinner og historien, ja, den byr ikke akkurat på noe nytt den heller. Men det hadde vært fint hvis Peking Opera Blues kunne ha bestemt seg for hvilken type film den ville være, for her går vi fra fjollete humor, til tortur og nesten en voldtekt.
Peking Opera Blues er verdt å se hvis man ikke har sett så mange kinesiske filmer, men har man begynt å bli litt lei av kineserne og deres ville filmer, kan man like godt droppe å se Peking Opera Blues. Jeg har i hvert fall blitt mettet etter å ha sett for mange dårlige kinesiske filmer, og jeg har begynt å bli litt lei av alt kaoset. Nå om dagen liker jeg meg mest i Japan, og litt i Sør-Korea når de kommer med noen gode filmer.
