Monstre finnes.
Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk Dolby True HD 5.1
Året er 1891, stedet er London. Personer blir brutalt drept, og politiet vet ikke hvem som står bak drapene. En mann leter etter sin datter, og han samler en liten gruppe som skal forsøke å finne datteren. Det blir ikke lett, for de vil møte mørke, onde krefter.
Den første sesongen består av åtte episoder. I hovedrollene finner vi i Eva Green, Timothy Dalton, Josh Hartnett og Harry Treadaway.
Nå skal det sies at undertegnede ikke er så kjent med karakterene vi møter i Penny Dreadful. Jeg har sett filmen The League of Extraordinary Gentlemen, og der stiftet jeg først bekjentskap med for eksempel karakteren Dorian Gray. Jeg vet at den filmen er hatet av de fleste, men jeg har alltid likt den filmen. Victor Frankenstein vet jeg selvfølgelig hvem er.
Penny Dreadful er en grafisk serie med flere brutale drap. Her ser man personer som har virkelig blitt revet i stykker, og man venter egentlig bare på at Jack the Ripper skal dukke opp.
Men det blir selvsagt litt karakterbygging her, spesielt er det interessant å følge Victor Frankenstein og den døde personen han vekker til live, han heter Proteus. Jeg var redd for at dette skulle bli et farlig og vilt monster i starten, men her ble jeg tatt på senga, for det viser seg at det såkalte monsteret er en hyggelig og svært følsom person. Men Frankenstein er bare i paradis for en kort stund, for fortiden river opp hans dør hardt og brutalt.
Hovedfokuset er på karakteren spilt av Timothy Dalton som leter etter sin datter. Han samler en liten gruppe med personer som alle har sine spesielle egenskaper. Uten å røpe for mye så blir det fokus på egyptiske guder og vampyrer, det er en merkelig kombinasjon, men jeg likte det.
Serien veksler mellom å bygge opp karakterene og letingen etter den forsvunne datteren til Timothy Dalton. For hver episode som går dukker det opp nye hint, og det er noe jeg alltid elsker når vi sakte men sikkert får på plass puslebitene og det er alltid spennende å se hvem som står bak det hele og når den eller de skal begynne å vise seg.
Allerede i starten så dukker det opp noen vampyrer, og datteren til karakteren spilt av Timothy Dalton heter Mina. Etter noen episoder dukker også en annen kjenning opp, hans navn er Van Helsing. Da skjønner du sikkert tegninga, for en vampyr er svært interessert i en sentral karakter i serien.
I episode fem og seks tar Penny Dreadful seg en liten pustepause. Det blir mye dialog, litt for mye i enkelte partier, men plutselig kan serien byr på noen kule og interessante scener, vi får også se noen overraskende drap i beste Game of Thrones stil.
Når den siste episoden var ferdig fikk jeg lyst til å se den neste sesongen med en gang. Det Penny Dreadful skal ha mye skryt for er at vi lærer karakterene å kjenne, det vil si de fleste, men serieavslutningen har en liten overraskelse på lager når det gjelder den ene karakteren som til det tidspunkt har virket ganske normal.
Den første sesongen av Penny Dreadful falt i smak. Dette er en bekmørk serie med interessante karakterer og flere gode skuespillere. Igjen er det selvfølgelig Eva Green som stjeler showet. Se bare på den andre episoden under en seanse, hun viser virkelig hva som bor i henne der når mørke krefter tar over hennes kropp for en liten stund. Hun er bare så fantastisk å se på, hun har noen store, merkelige øyne, hun minner meg faktisk om en levende animefigur. Det er så herlig å se henne ta roller som nesten ingen andre skuespillerinner hadde taklet på en så elegant måte som Eva Green. Hun er klart en av de beste skuespillerne i Hollywood, og desidert en av de mest undervurderte skuespillerne.
Den jeg ble mest positivt overrasket over var faktisk den tidligere kjekkasen, Josh Hartnett. Han var et tenåringsidol, men han imponerte meg aldri helt som skuespiller. Mulig jeg har vært litt hard mot ham, for han imponerte meg i rollen som den pistolglade amerikaneren. Han må spille på flere strenger, og det gjør han overraskende bra. Det virker som om han har blitt mer voksen og utviklet seg som skuespiller.
En annen skuespiller som fortjener mye ros er Harry Treadaway, han spiller Victor Frankenstein. Han er fantastisk i den rollen, han viser så mye ekte følelser, dette er en skuespiller som er ukjent for meg. Jeg har sett ham i noen filmer, men jeg har aldri lagt merke til ham. Han er fantastisk i Penny Dreadful. Hans store øyne sier alt som er å si.
Jeg må også nevne den som ble min favorittkarakter i den første sesongen, Caliban. Jeg vil ikke røpe for mye, men dette er en karakter man føler empati for. Han er sint og forbanna, men han er så sårbar. En fantastisk karakter, og skuespiller Rory Kinnear leverer varene! Han har flere solide scener, spesielt er det en emosjonell scene mot slutten som er fantastisk sår.
Penny Dreadful vil sikkert være en serie som brenner for sakte for mange, men er du glad i mange av disse karakterene og liker gotiske filmer der handlingen er lagt til London og 1800-tallet, så burde man uansett sjekke ut Penny Dreadful for de fleste karakterene er svært godt skrevet. Men det blir mye dialog og karakterbygging, så ikke forvent et eksplosivt actioneventyr.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 3/10
Bildekvaliteten går fra å være strålende til litt skuffende i mørkere partier. I lysere partier er bildet for det meste klart, skarpt og detaljert. Mens i mørkere partier er fargene matte og bildet blir veldig livløst. Sortnivået blir også for lyst i flere scener innendørs.
Dialogen er klar og tydelig. Når det først skjer noe action på skjermen fylles rommet opp med et bredt og luftig lydspor. Ellers er dialogen klar og tydelig.
Ekstramateriell:
Penny Dreadful: Costume Design (4 minutter)
The Animals of Penny Dreadful (3 minutter)
Penny Dreadful: Production Blogs (22 minutter)