Sometimes dead is better.
Uff, når Stephen King blander seg inn i filmatiseringer av sine egne bøker, pleier resultatet å bli katastrofalt dårlig. Pet Sematary har atmosfære og noen ekle scener, spesielt søsteren med den dårlige ryggen er genial og skremmende.
Men når man samler noen av de dårligste skuespillere man kan finne, og får en liten unge til å bli ond og supersterk, da takker jeg for meg og banner Stephen King opp og ned. Hva faen er dette tullet? En unge på rundt 10 kilo klarer å bære en mann på sikkert over 100 kilo opp en trapp? Og ungen som ikke har klart å si en hel setning mens han levde, babler i vei etter å ha stått opp fra de døde! Så har vi lastebilsjåførene som kjører som noen svin uten at det blir foretatt noe. Foreldrene som ikke setter opp et høyt gjerde så ikke ungen får adgang til veien, hva slags blåste foreldre er dette? Slåsskamp i kirken så kisten faller på gulvet. Jeg kan sikkert fortsette ganske lenge, men slutter nå. Du vet hva du får når Stephen King dukker opp i en liten rolle som prest!
Det er mange år siden jeg leste boken, men jeg erindrer at boka var meget god. Filmatiseringen har atmosfæren som er viktig, men med elendige effektlyder, bedritne skuespillere og dumme rollefigurer, klarer Pet Sematary aldri å hente seg inn igjen.
