Velkommen tilbake til gravplassen der de døde står opp igjen og blir svært onde.
Jeg vet ikke om regissør Mary Lambert er lettere evneveik, det kan virke slik når en ser på hennes merittliste. Pet Sematary II er såpass dårlig at den får en viss underholdningsverdi. Det verste er jo at Mary Lambert tror hun lager en mørk grøsser, det var det jeg fikk inntrykk av.
Alt av klisjeer finner man her. Onde skolebarn, den onde stefaren og tjukkasen som er klomsete siden han er så tjukk. Karakterene tenker ikke, de er bare dumme og latterlige. Det filmen skal ha pluss for er Clancy Brown som er herlig som den onde stefaren, og at det er mange som dør.
Pet Sematary II er en energisk film som byr på ufrivillig latter. Jeg kommer aldri til å skjønne scenen som finner sted på slutten når moren til Jeff Matthews også har våknet til liv igjen. Hun velger å tenne på huset under en slåsskamp, og det eneste hun gjør er å stå på samme plass mens hun blir brent opp. Hun kan lett spasere ut, hva faen er dette for noe tull? Og når karakterene som dør underveis dukker opp med et stort smil når rulleteksten dukker opp, da er jeg helt sikkert på at Mary Lambert er evneveik. Seriøst?
Liker du å se filmer laget av mennesker med begrenset hjernekapasitet er Pet Sematary II verdt å sjekke ut. Det her kan ikke kalles en ren grøsser, grøsserkomedie med stor K blir mer riktig.
