To kvinner som får følge av en tredje kvinne, tar seg en langtur for å besøke en venn av de to kvinnene. Denne vennen forsøkte å ta sitt eget liv.
Petal Dance er en film som brenner sakte. Jeg liker denne type filmer, de får meg til å slappe av og jeg liker spesielt atmosfæren i disse filmene.
Samtidig er det noe som mangler i Petal Dance. Karakterene inviterer oss aldri inn i livene deres, de holder oss på distanse og vi får heller ikke mye informasjon når det gjelder hvem de er.
Skuespillerne er virkelige gode i sine roller og de er jordnære. De smiler og forsøker å støtte hverandre, de behøver ikke å si så mye til hverandre. Noen ganger er det godt nok, og det er også bedre å ikke si for mye når man er i en situasjon som dette når de besøker sin venn som forsøkte å ta sitt eget liv.
Petal Dance er en vakker film med bilder som vil roe ned pulsen, dette gjelder spesielt vakre bilder av havet og hvit snø. Jeg kunne bare ha ønsket at karakterene kunne ha invitert oss mer inn i deres sjeleliv.
