Det ringer, det ringer, hvem kan det nå være?
Phone stjeler mye fra Ringu, bare at en videokassett har blir byttet ut med en mobiltelefon. Første halvdelen stater friskt, atmosfæren er til stede og scene etter scene får deg til å skvette i stolen litt. Men så dabber tempoet, og det blir drama og kjærlighetsdrama som overtar stafettpinnen.
Dessverre er det slik at man kan ikke få noe følelse for offeret da hun er stormforelsket og rabiat. Hun er bare litt gal og vill, jeg tenner ikke på denne type mennesker. Det beste med Phone er den lille, besatte jentungen som virkelig imponerer. Hun storspiller, og de voksne i filmen havner fortjent i skyggen av henne.
Phone er en ujevn film som brenner kruttet i starten, etter det så klarer ikke filmen å engasjere eller skremme.
