Stu, if you hang up, I will kill you.
Phone Booth er en enkel, men effektiv thriller der handlingen finner sted i en liten telefonkiosk. Larry Cohen har skrevet manus, Joel Schumacher står for regien. Den første halvdelen er klart den beste med en slesk Colin Farrell som havner i trøbbel. En ting er sikkert, på den tiden trengte Colin Farrell å trimme øyenbrynene, for her snakker vi store øyenbryn som lever sitt eget liv. Når Colin Farrell rynker pannen, ser det ut som om han har fått en ekstra munn i pannen. Fryktelig!
En ting jeg irritere meg over var at Kiefer Sutherland sitter og snakker i en mikrofon. Dette, og litt dødtid er filmens store problemer. Det er mye mer autentisk og ekkelt hadde dialogen kun foregått over telefon i virkeligheten. Det blir for kunstig og unaturlig når man hører en meget klar Kiefer Sutherland prate i telefonen. Ødelegger mye av helhetsinntrykket og stemningen.
Etter halvspilt tid dabber tempoet av, man begynner å bli lei av hele Kiefer Sutherland og hans monotone stemme. Kiefer Sutherland har en kjedelig stemme, og når man hører den i en time i strekk, da blir det rett og slett for mye av det gode. Det blir ikke skikkelig spennende mot slutten heller. Spenningen man fant i den første halvdelen har blitt borte, og når avsløringen kommer, øker ikke pulsen noe særlig.
Phone Booth viser at man kommer langt med en enkel ide. Men det hadde vært bedre å finne en annen stemmeskuespiller enn Kiefer Sutherland. Mannen er og forblir monoton.
Kiefer er jo konge da
Joda, han er god, men ikke som stemmeskuespiller.