Kukk smaker ikke godt.
Piranha er en lett underholdningsfilm som er bedre enn de to første Piranha-filmene. Budsjettet er større, og filmen er mye mer grafisk. Det er jo franskmannen Alexandre Aja som er regissør, og den mannen kan dette med å feste grotesk vold på film.
Det som er hovedproblemet til Piranha, er rollefigurene og manuset. Rollefigurene er totalt uinteressante. Det er riktig å sammenligne Piranha med en annen grøsserkomedie, Tremors. Tremors er en av de beste filmene i denne sjangeren med rollefigurer man liker og bryr seg om. Der finner man to gode skuespillere som leverer fantastiske rolletolkninger tatt sjangeren i betraktning. I Piranha er så å si alle rollefigurene like. Eneste som skiller seg litt ut er Jerry O’Connell, han er masete og lite morsom, men underveis stjeler han showet.
Det tar litt tid før massakren starter. De første drapene er helt ordinære, og selvsagt ser pirajaene litt stygge ut siden dette var en 3D-film. De første drapene imponerer ikke, detaljene mangler og det ser litt falskt ut. Men så kommer en en lang scene som vil bli husket i lang tid når dumme, unge mennesker drikker, danser og ter seg som noen idioter. Når pirajaene angriper snakker vi blodbad av dimensjoner, og da kommer humoren også inn som jeg savnet. Jeg visste at Piranha skulle være en grøsserkomedie, men komediedelen før den store massakren stinker. Folk uten humor ler sikkert av den elendige dialogen, de ler sikkert av kinoreklamer også.
Det er synd at starten av filmen er middelmådig og ganske så kjedelig, og at rollefigurene er lite minneverdige.
