Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Plastic City (2008)

plastic city

Piratkopier.

Plastic City er en meget forvirret film jeg ikke skjønte helt. Hele filmen føltes meningsløs. Her har vi gangstere, piratvirksomhet og korrupsjon i alle ledd. På slutten blir Plastic City for filosofisk med scener som ikke hører hjemme i filmen. Jeg skjønner rett og slett ikke hva regissør Nelson Yu Lik-wai prøver å fortelle oss. Vi skal alle dø, det vet vi, spesielt skurker lever farlig hver dag.

Med tanke på at filmen har to gode skuespiller som Anthony Wong Chau-Sang og Jô Odagiri, skulle man tro at manuset var ganske bra. Men selv ikke de to overbeviser, det er jo pokker meg ikke rart når karakterdybden forsvinner i en håpløs historie og filosofiske tendenser. Høydepunktet er et gjengoppgjør på slutten av filmen som minner meg veldig mye om kampsekvensene i 300, bare mye dårligere utført. Et stort irritasjonsmoment er at de to hovedrolleinnehaverne er dubbet når de snakker portugisisk. Dubbingen er så tydelig at det ødelegger mye av opplevelsen. Dubbing er et onde verden klarer seg uten!

Plastic City er en av de mest forvirrende filmer jeg har sett. Regissør Nelson Yu Lik-wai burde overlate regissørstolen til andre, for hans dømmekraft er ikke god når manuset er pill råttent. Plastic City var en gedigen skuffelse uten mål og mening.

4

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.