Flammen slukker.
Pen-Ek Ratanaruang setter jeg i samme bås som Ang Lee, en pompøs regissør som er verre enn Ang Lee. Pen-Ek Ratanaruang har jeg sett noen filmer av, kun Last Life in the Universe falt litt i smak, resten synes jeg er søppel. Han satser på realisme og ting alle kan relatere til, men det betyr ikke at det blir en god film ut av det.
Ploy er langtekkelig med unødvendige sexscener og lange tagninger om ingenting. Jeg er lei av sexscener på film, de betyr så lite for den totale filmopplevelsen, jeg liker ikke å føle meg som en kikker uten liv.
Ja, vi kan kjenne oss igjen i Ploy, men dette blir så kvalmende pompøst og lite underholdende at det er bedre å droppe hele filmen. Ploy har svært lite å fortelle, vi vet hva det vil si når man er iferd med i miste en som en er glad i, men hva er poenget med de lange tagningene som er totalt meningsløse. Tidsuthaling kalles det, ikke kunst.
