You know, I forgot. Big hero. Rescued all those women and children from the fires. Got elected. Man of the people. But you’re not the boss anymore. Hm? You quit. Couldn’t hack it. If I recall correctly, you couldn’t even hang onto your wife. Come on. Come on.
Jeg skjønte raskt at Poseidon ville bli en middelmådig filmopplevelse når man ser skuespillerne som er med. Noen halvkjente, og noen gode gamle veteraner som blir satt i skyggen av den yngre garde. Kurt Russell er en meget habil skuespiller, men han får ikke vist det i Poseidon.
Manus er rett og slett typisk Hollywood på sitt verste. Det er ikke noe nerve i filmen, og du har sett det så mange ganger før i andre katastrofefilmer. Effektene når skipet går rundt er ikke dårlig laget, men det kan ikke måle seg mot James Camerons Titanic.
Det er ikke noe form for oppbygging i filmen. Du vet at det vil komme en bølge, men den kommer nesten med en gang. Dermed må man oppsøke spenning i hvordan gjengen skal komme seg opp til overflaten. Og det er her det mislykkes totalt. Formelen er alltid slik at det vil falle av tre-fire personer før de når målet sitt. Ungen som alltid havner i trøbbel vil aldri dø, for dette er jo en typisk Hollywood blockbuster.
Poseidon er ikke akkurat verdens mest spennende film.
