Jeg er ensom, skyt meg. Gi meg et mirakel, jeg er døende.
Powder Blue er en klissete film der vi følger utvalgte mennesker som har møtt veggen. De fleste har gitt opp livet på en eller annen måte, men selvsagt vil de møte mennesker som vil forandre livene deres.
Jeg fant ikke mye mening i Powder Blue. Jeg takler dårlig når budskapet og følelser blir trykt opp i trynet mitt. Se, alt er så trist i Powder Blue. Nå er det din plikt å føle med rollefigurene, ellers er du politisk ukorrekt og rar. Dra til helvete sier jeg da. Gi meg en film jeg kan kjenne meg igjen i, ikke lag en nesten meningsløs film med kjente og gode skuespillere og tro at filmen vil bli automatisk bra av den grunn.
Jeg ble overrasket over Jessica Biel som helt klart leverer den beste rolletolkningen i filmen. Hun har fysikken til å bli en actionheltinne, hun kan lett overta stafettpinnen etter Sigourney Weaver. Lager man en ny Alien-film, og trenger en ny Ripley, er Jessica Biel klart førstevalg. Her viser hun hvor god hun er i tyngre roller, der hun må gråte og er fortvilet hele tiden. Flott rolletolkning, og helt klart filmens høydepunkt. Ellers er det ikke mye positivt å hente i Powder Blue.
