Jacques Mesrine, samfunnsfiende nr.1.
Public Enemy Number One: Part 1 aka Mesrine: Part 1 – Death Instinct, er basert på sanne hendelser og en del fiksjon. Det er laget to filmer der vi følger en gal og dum mann som ikke skyr noen midler for å få penger, etter hvert blir han PR-kåt også.
Vincent Cassel er alltid ypperlig som en psykopat. Du tror virkelig at han er i stand til å gjøre det du ser hans rollefigur gjør i filmen. Som film er Public Enemy Number One: Part 1 dårlig strukturert. Filmen er langt ifra langsom, den er for rask i avtrekkeren. Her hoppes det fra en scene til en annen uten noe form for oppbygging. Det er kun når Jacques Mesrine havner i fengsel at tempoet roes ned og en form for oppbygging finner sted.
Å se to filmer om en drittsekk er sterk kost. Jacques Mesrine er ikke en vanlig forbryter. Mannen er nesten like ille som the Joker i The Dark Knight. Det burde si sitt. USA hadde Bonnie & Clyde, Frankrike hadde Jacques Mesrine. Tragisk at mennesker kan synke så dypt, men de var tydeligvis alvorlig psykisk syke. At de kunne bli helter blant mange av befolkningen er for meg helt uforståelig. Sier jo egentlig sitt om en del mennesker. Dømmekraften er kraftig nedsatt, vil kalle dem evneveike mennesker.
