Livets harde kamp.
En tenåring har det ikke lett om dagen. Han er ikke den beste studenten, han bor sammen med sin far og onkel som jobber som gateunderholdere. På skolen har han en lærer som passer på ham, og han begynner å trene kickboxing. Så en dag er det noen som forteller ham at hans mor er i byen, noe som gjør at han blir emosjonelt ustabil. Vil han oppsøke henne, eller vil han glemme henne?
Punch er ikke en dyp film. Det er en varm film der protagonisten sliter med livet, og spesielt med hvor han kommer fra. Hans mor er ikke koreansk, hun kommer fra Filippinene. Hans far er en gateunderholder, og han lever i et fattig nabolag. Han er også en ensom ulv, han har ingen venner på samme alder.
Punch er en varm familiefilm med mange karakterer. Mitt problem med filmen er at den har for mange karakterer, mange av dem hadde normalt sett hatt en større rolle i andre filmer, men i Punch får de kun noen få minutter og med det har de gjort jobben sin.
Forholdet mellom læreren og protagonisten er det mest interessante å se på. Jeg har alltid likt skuespilleren som spiller læreren, Yun-seok Kim, han er alltid solid.
Ikke tro at dette er en film som kun fokuserer på slåssing og kampsport. Protagonisten begynner å trene kickboxing, men jeg kunne ikke se noe særlig utvikling hos protagonisten når det gjaldt å utvikle seg som person. Han får mer selvtillit, spesielt når det gjelder hans forhold til hans mor, men utenom det er ikke hovedfokuset på kampsport i denne filmen.
For å være ærlig ble jeg litt skuffet over filmen når den var ferdig. Jeg forventet en mer emosjonell reise der protagonisten virkelig måtte streve for å holde seg i live. Jeg forventet en tøffere kamp med hans indre følelsesliv. Det du får med Punch er en familiefilm uten slemme karakterer.
