En ny brutal natt venter.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Dagen har igjen kommet. Nå er det 12 timer med lovlige drap der ingen blir straffet. Vi følger en liten gruppe med forskjellige mennesker der de fleste gjør alt de kan for å overleve natten. Men lederen som har reddet dem har sin egen agenda, han er ute etter hevn og det er ingen som kan overtale ham fra å glemme hevnen. Men først må han overleve natten før han i det hele tatt kan tenke på det neste steget som kanskje vil hjelpe ham videre i livet.
The Purge: Anarchy er altså oppfølgeren til The Purge. I oppfølgeren finner man den samme regissøren som lagde The Purge. I hovedrollen har vi Frank Grillo, og han kler godt denne rollen som en hevnlysten mann som også har et hjerte som slår for uskyldige mennesker.
The Purge var ikke direkte en dårlig film. Den hadde flere positive sider, men dessverre så hadde den også like mange negative sider.
Der handlingen var kun lagt til et hus i The Purge, får karakterene en hel by i oppfølgeren. Dette gjør at The Purge: Anarchy blir mer variert sammenlignet med The Purge, og karakterene som vi følger må underveis løpe veldig mye. Det er faktisk litt skuffende med tanke på at protagonisten har modifisert bilen han kjører til å tåle mye. Men det tar ikke lang tid før han må ta beina fatt.
Hadde det ikke vært for at protagonisten hadde mistet bilen sin ganske tidlig i filmen, så kunne dette vært en slags filmatisering av Twisted Metal-spillene. Jeg husker jeg spilte det første spillet for mange år siden, det var vel på den første PlayStation-maskinen. Man kan trekke mange paralleller til spillene når man ser på karakterene og kjøretøyene. Men The Purge: Anarchy bruker ikke mye tid på disse karakterene, og som sagt, protagonisten mister sitt kjøretøy veldig tidlig i filmen så det blir dessverre ikke en eneste biljakt her.
The Purge: Anarchy er en underholdende film som er hakket bedre enn The Purge. Ved siden av mangel på biljakter ble jeg skuffet over at atmosfæren og karakterene ikke var skremmende. På det punktet er The Purge bedre. Men The Purge: Anarchy har ikke like mange idiotiske scener med sønnen vi ble kjent med i The Purge. Men karakterene er blottet for personlighet, ingen av dem er interessante. Det som redder filmen er Frank Grillo, man vil se ham sette slemme mennesker på plass.
The Purge: Anarchy bruker også tid på introdusere en person som er imot hele dette systemet. Men det er ikke mange sekundene han får når han først dukker opp på skjermen. Det samme kan man si om for eksempel snikskytterne som skal være på taket, man ser en på taket som drikker litt øl mens han venter på noen han kan skyte, men etter det jeg kan huske så ser man ikke noe til snikskyttere i det hele tatt. Her hadde man mange muligheter til å utfordre og presse helten og hans gruppe til det maksimale, men det blir altså glemt og ikke utnyttet i det hele tatt.
Volden er ikke grafisk i det hele tatt. Det ble jeg veldig skuffet over, det er ikke mye blod vi får se i The Purge: Anarchy, jeg forventet å se en mer rå og barbarisk side i en oppfølger som dette. Det er noen fine scener her, men det grafiske mangler.
Likte du The Purge, så tror jeg du vil like oppfølgeren også, men ikke forvent så mye av karakterene i filmen, for de er veldig hule og det er ingen scener som direkte setter moralen på prøve med unntak av når protagonisten redder noen kvinner i nød.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 2/10
Bildet er klart, varmt og selvsagt også mørkt. I mørkere partier blir bildet mykt, og sort blir byttet ut med grønt, men totalt sett er bildekvaliteten veldig god.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er veldig bra. Sidehøyttalerne blir ofte tatt i bruk under skuddvekslinger, og rommet blir fylt opp flere ganger med atmosfærisk filmmusikk.
Ekstramateriell:
Deleted Scenes (8 minutter)
Behind The Anarchy (8 minutter)
Jag måste ändå se den, även om den verkar lite cheesy. Bra recension!
Takk for det, Magnus. 🙂