Tonny, taperens konge.
Pusher II er tvert det motsatte av den første filmen i Pusher-trilogien. Der man ikke følte noe for protagonisten i den første filmen, fikk jeg faktisk litt følelser for taperen Tonny. Tonny er en idiot, en taper og en mann som ikke vil leve lenge, men det skjer en liten forandring med ham når han får beskjed om at han er far til en liten unge. Han omgåes kun med dritt, og den største drittsekken er hans far, som også er kriminell.
Pusher II er en mer emosjonell og frustrert film som starter med mørk humor før det blir alvor og dramatikk. Pusher II har flere lag, og Mads Mikkelsen setter Kim Bodnia på plass når det gjelder rolletolkning. Det er lett å se at Mads Mikkelsen har flere strenger å spille på, han leverer noe av det beste jeg har sett. Fra en idiot, til en harding og forvandlingen til en far. Fantastisk å se på, og filmen har samme nerve, hvis ikke mer dramatikk enn den første filmen da man faktisk håpera at Tonny vil forandre seg når han ser hvilket liv som venter hans sønn med en festhore til mor.
Jeg tror ikke den tredje filmen kan toppe Pusher II, det skal veldig mye til, for dette var gode og sterke saker fra våre danske venner.
