Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Quiz Show (1994)

Cheating on a quiz show? That’s sort of like plagiarizing a comic strip.

Quiz Show er basert på sanne hendelser der utvalgte deltagere i et spørreprogram fikk utdelt svarene noen dager før programmet ble vist på TB. Regissør er Robert Redford, og det merkes. Som regissør er Robert Redford så forsiktig at det blir veldig kjedelig til tider. Han er på en måte en fattig utgave av Clint Eastwood.

Quiz Show er velspilt, men filmen er for lang med en spilletid på rundt 130 minutter. Filmen består nesten bare av usympatiske rollefigurer, og det er kvalmende å se på hvordan det jukses. Jeg spør meg selv hvordan man kan gå med hevet hode når du vet at du selv er en juksemaker?

Nå er det ikke noe poeng å fokusere så mye på konkurransen mellom to deltagere når det jukses. Her fokuseres det mer på personene som jukser og deres skjebner, og selvsagt etterforskningen. Men det tar aldri helt av, for temaet er litt småkjedelig og det er noe helt annet med filmer der en person etterforsker drapssaker.

En typisk Robert Redford-film der historien ikke er så interessant, og regissøren aldri tar noen form for sjanser.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.