Somewhere out there I’m having a good time.
Rabbit Hole levde opp til forventningene. Dette er en lavmælt film om sorg og forsoning, om sår som aldri vil gro, uansett ordtaket om at tiden vil lege alle sår. Normalt vil aldri sårene gro helt igjen, og i Rabbit Hole stifter vi bekjentskap med et ektepar som dessverre mistet sin unge i en ulykke, han ble bare fire år gammel.
Nicole Kidman blir bare vakrere jo eldre hun blir, og sammen med Aaron Eckhart leverer de begge troverdige rolletolkninger om to personer som forsøker å finne trøst, bare ikke hos hverandre, men hos mennesker de egentlig ikke kjenner. Teamet er sårt, men det er litt sort humor her også som letter på trykket.
Rabbit Hole oser kvalitet i alle ledd, en enkel og vond historie der de fleste vil føle empati og forståelse for ekteparet vi følger. Livet er ikke alltid like rettferdig, da er det godt å ha folk rundt seg som gir deg en hjelpende hånd. Noen blir redde og forlater en synkende skute, de ekte vennene er der hele tiden, og spesielt er det rørende når et ektepar holder sammen i tykt og tynt uten at de skylder på hverandre. Der er Rabbit Hole en fin film uten hat, men med fortvilelse og frustrasjon over hvor urettferdig livet kan være.
