Ta den du, Hitler!
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Året er 1936, og det skal arrangeres olympiske leker i Tyskland. Amerikanerne får ikke bestemt seg om de skal delta eller ikke, siden det er nazistene som styrer showet, og jøder og mørkhudede er egentlig ikke velkomne. Men hvis amerikanerne skal delta, så vil de sende sin afroamerikanske supermann til Tyskland, hans navn er Jesse Owens.
Race er regissert av Stephen Hopkins (Predator 2, Judgment Night, Blown Away) og i hovedrollene finner vi Stephan James , Jason Sudeikis og Jeremy Irons. Filmen er selvfølgelig basert på sanne hendelser.
Det er nok ikke så lett å lage sportsfilmer som har noe nytt å fortelle. Har man sett noen av de mest anerkjente sportsfilmene, så vet man formelen. På det punktet overrasker aldri Race.
Race er ikke den beste biografiske sportsfilmen jeg har sett. Jeg synes ikke vi blir godt nok kjent med protagonisten og hans trener. Filmen fokuserer på det som skjer på idrettsbanen, og ikke så mye på privatlivet til protagonisten og hans trener.
Race er best når den fokuserer på lekene i Berlin. Da får man se og oppleve vonde fortidsminner som burde få de fleste til å føle skam. Da var det i det minste herlig at det fantes en supermann som Jesse Owens, og som viste Adolf Hitler ryggen.
Høydepunktet i filmen er selvfølgelig når Jesse Owens herjer som verst under de olympiske lekene i 1936 foran selveste djevelen selv, Adolf Hitler. Det er spesielt fint å se på respekten og vennskapet mellom lengdehopperen som er tyskernes gullhåp og Jesse Owens. Det var utrolig modig gjort av denne lengdehopperen som helt klart fortjener respekt for det han gjorde foran øynene på de jævla nazistene. Det finnes alltid noen gode og modige mennesker selv når alt ser mørkt ut.
Spilletiden er for lang, filmen har en spilletid på rundt 134 minutter, filmen burde vært trimmet ned til rundt 110 minutter. Det tar litt tid før filmen finner rytmen, den føles litt ufokusert i starten. Ellers er Race en interessant film som er best når fokuset er på de olympiske lekene i Berlin, og når Jesse Owens ydmyker Adolf Hitler foran sitt eget folk. Nydelig, bare nydelig.
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, ganske skarpt og fargene er matte, noe som gjør at bildet blir en smule livløst.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet klarer å fylle opp rommet under større stevner med omgivelseslyder og filmmusikk.