Rama er tilbake, og da er det tid for heftig voldsbruk.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Indonesisk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
The Raid 2 starter der den første filmen sluttet. Broren til Rama blir drept, og Rama får i oppgave å infiltrere et syndikat og samtidig avsløre korrupte politimenn. Her lukter det blodbad lang vei.
The Raid er regissert igjen av Gareth Evans, og man finner igjen Iko Uwais i hovedrollen som politimannen Rama. Yayan Ruhian som spilte Mad Dog i den første filmen, dukker også opp i oppfølgeren i en mindre rolle.
For å gå rett på sak, veldig mange kritikere mener at The Raid 2 er en god del bedre enn den første filmen. Det mener undertegnede er feil. Den første filmen hadde nesten ikke noe dødtid. Rytmen stemte, energien var der nesten hele tiden.
The Raid 2 har ikke rytmen som man fant i den første filmen. Problemet er at spilletiden er på hele 150 minutter. Det er minst 45 minutter for mye. Det er faktisk mer dialog enn actionscener i The Raid 2. Slik burde det selvsagt ikke være.
Men når det er først er action på skjermen, så kjenner man virkelig den ville energien som serien er kjent for. Det er spesielt en vill biljakt, en tøff hammerkvinne og avslutningssekvensen som det lukter klasse av. Det er synd at hammerkvinnen og hennes kompanjong baseballmannen, ikke fikk mer skjermtid. De kommer lovlig seint, men de stjeler nesten showet.
The Raid 2 har mer varierte actionscener. Nå er ikke protagonisten fanget i et stort leilighetskompleks, nå er han ute i det fri, det vil si det starter i et fengsel, men etter det så er han faktisk ute på en liten kjøretur som passasjer og han kan reise litt rundt mens han gir slemme mennesker juling. Men når jeg sammenligner høydepunkter og kampkoreografien med det vi fikk se i den første filmen, så husker jeg fremdeles de beste øyeblikkene fra den første filmen, minus den siste kampen mot den sterkeste skurken i filmen.
Der den første filmen skuffet med en langtekkelig og repeterende kampscene mot den sterkeste skurken, så er det tvert det motsatte i The Raid 2. Når Rama møter den sterkeste skurken, så tok denne kampen meg tilbake til klassikeren og hovedkampen i Drunken Master 2. For en vill og energisk kampscene man er vitne til her. For en vill og rå og energi, man skulle virkelig tro at skuespillerne hatet hverandre for dette er en vill og rå energi man nesten ikke ser eller føler lenger i filmer. Unnskyld at jeg banner, ikke at jeg mener det, men det er satans rått å se på. Mer, mer, jeg vil ha mer!
På en måte så skuffet The Raid 2 meg da jeg hadde skyhøye forventninger. Det blir for mye dialog, og en generisk historie om maktkamp, forræderi og halvdaffe gangstere som er hentet ut av en C-film. Det er ikke derfor man ser filmer som The Raid 2, derfor gjorde regissør Garteh Evans en stor tabbe med å fokusere så mye på de generiske skurkene og for lite på tempo, rytme og action. Men som sagt, selv om kampscenene der protagonisten må slåss mot flere skurker samtidig blir repeterende, så blir det betraktelig bedre når han isoleres og møter kun en eller maks fire personer i en scene. Da var jeg i actionhimmelen.
Du må selvsagt se The Raid 2 hvis du er fan av den første filmen. Men jeg tror nok du vil kjede deg litt da spilletiden burde vært kortet ned mye.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 2/10
Bildet er klart og mørkt. Bildet blir varmt i mørkere partier, i enkelte lysere partier er bildet veldig skarpt og detaljert, men det er ikke i mange scener, dessverre.
Dialogen er klar og tydelig hvis man skjønner indonesisk. Filmmusikken klarer i enkelte scener å fylle opp rommet, og det er litt krutt her når det først smeller, enten fra våpen eller når mennesker kastes i luften og lander hardt.
Ekstramateriell:
Deleted Scene (5 minutter)