To studenter får følelser for hverandre, men de får aldri sagt det til hverandre. For den unge kvinnen dør i en tragisk flyulykke.
Landet er Japan, og sjanger er drama. Er det noe som kjennetegner dramafilmer fra Japan, er det at den kvinnelige rollefiguren alltid blir drept i en ulykke, eller så blir hun alvorlig syk. Jeg har sett drøssevis av denne type filmer, og jeg tvilte litt på hva Rainbow Song kunne tilby meg som jeg ikke hadde sett før.
Jeg ble oppslukt i Rainbow Song. Det er en vakker historie om to unge mennesker som begge leter etter en kjæreste, men de finner aldri den rette. En blir sittende å vente på at en av de åpner munnen sin, men det blir kun nesten. Igjen så er dette en jordnær film fra Japan, en film som tar opp et evig aktuelt tema.
Skuespillerne er ikke uventet gode. Litt artig at jeg har sett to filmer på rad der Yû Aoi har en viktig rolle. Smilet til den jenta smelter som vanlig mitt hjerte. Hun har et vinnende vesen som ikke mange har. Fantastisk utstråling!
Rainbow Song har også noen morsomme scener, spesielt når Tomoya forfølger damer han er interessert i. Fyren tar ikke nei som et nei, han gir aldri opp. Det er ikke rart at Kana løper etter hjelp når Tomoya forfølger henne.
Nok en flott film fra Japan. Den er ikke så trist, og jeg satt ikke igjen med tårefylte øyne. Men selve historien og skuespillerne er det kvalitet over, og det er film man kan relatere til.
