Thank you for coming to Tenderville Bingo where everyone’s a winner.
Uwe Boll har laget sitt mesterverk, filmen heter Rampage og er slett ikke så dårlig når vi snakker om en film laget av vår tyske venn. Rampage låner det meste fra Falling Down, men der Michael Douglas ble litt for kjedelig tar Rampage helt av med en ung mann ved navn Bill Williamson som er ikledd en kevlar-rustning. Han dreper de fleste han møter, og han har faktisk en plan hvordan det hele vil ende.
Mange av barnefeilene til Uwe Boll finner du her. Skuespillerne som spiller foreldrene til Bill Williamson er elendige skuespillere. Dialogen er horribel, det samme er disse to skuespillerne. Scenene der familien er samlet er grusomme der Uwe Boll forsøker å vise sin mer emosjonelle side der familieproblemer er dagens tema. Spar oss, Uwe Boll, spar oss! Kamerabruken er ustødig og det klippes i rekordfart. Uwe Boll er ikke en kreativ mann, han er en tyv, så han kombinerer historien i Falling Down med kamerabruken i Jason Bourne-filmene. Falling Down-konseptet lykkes han med, det samme kan jeg ikke si om kamerabruken. Jeg skjønner hva han prøver på, det blir mer realistisk på denne måten, men da burde han ikke klippe så ofte. Det blir som en karuselltur, man blir kun ør i hodet.
Rampage er en middelmådig film som kunne vært riktig så bra hvis en dyktig regissør hadde overtatt roret. Ideen er god, det vil si å øke aggresjonen man fant i Falling Down og gange det med ti. Man føler ingenting underveis. Ofrene er bare der, Bill Williamson er gal og vi blir ikke kjent med andre enn hans sære kamerat. Det er faktisk en genial scene i Rampage, det er når Bill Williamson besøker en bingohall. Bingofolk er noe for seg selv, de bryr seg kun om tall og ikke at det går en bevæpnet mann i full kevlar-rustning. Eneste reaksjonen han får er når han stjeler en bingokule, det gjør man faen ikke på bingo!
Det utrolige har skjedd, Uwe Boll har ødelagt ryktet sitt som nåtidens dårligste regissør! Han har laget en middelmådig film, er dette verdens undergang?
