Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Ravenous (1999)

It’s lonely being a cannibal. Tough making friends.

Ravenous har oppnådd kultstatus i visse filmkretser. Filmen byr på gode replikker, og en fantastisk ekkel Robert Carlyle. Mannen er bare stor i Ravenous. Forvandlingen fra et fugleskremsel til en soldat, er fantastisk å bevitne. Når han først viser sitt sanne jeg, viser han seerne hva som bor i ham som skuespiller. En stor skuespiller som er veldig undervurdert. Resten av skuespillene gjør også en god jobb, det er mange kjente fjes her.

Problemet mitt med Ravenous er at den blir litt kjedelig. Jeg liker ikke helt periodefilmer som finner sted på 1800-tallet her i Vesten. Det er mye mer interessant å se asiatiske periodefilmer, spesielt kinesiske som er visuelt spennende med alle dynastiene. Det blir ikke det samme å se tømmerhytter og mye skog.

Rollefigurene bryr man heller seg ikke om, de er der for en ting. Det beste med filmen er den psykologiske kampen mellom Guy Pearce og Robert Carlyle. Når de atter en gang møtes, skapes det en herlig atmosfære, igjen takket være Robert Carlyle. Gi denne mannen større roller!

Ravenous er en artig liten film, men den blir for grå og trist med kjedelige omgivelser og rollefigurer som har for store karakterbrister. Faren for at det blir flere kannibaler her i verden er også stor hvis gale mennesker ser Ravenous. Er du syk, spis et menneske og bli frisk, er budskapet. Ikke helt så bra det der med alle gærningene der ute.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.