Reign of Assassins (2010)

Skjulte identiteter.

John Woo har heldigvis ikke tatt turen over til Hollywood etter Red Cliff. Så lenge han holder seg hjemme, pleier filmene å være ganske så bra, kvaliteten er mer jevn. Reign of Assassins har mange fargerike rollefigurer, og vi får se noen fine koreograferte kampscener som er pent filmet. Det filmen mangler er en god historie. Se for deg Face Off der John Travolta og Nicolas Cage bytter ansikt, og legg til en merkelig historie med en munk som er delt i to, da har du hovedingrediensene i Reign of Assassins.

Historien klarer ikke å engasjere. Kjærlighetshistorien med Michelle Yeoh og den koreanske smukkasen Woo-sung Jung, trenger en hjertestarter, det er tynn og generisk historiefortelling. Det tar lang tid mellom hver kampscene den første timen, da er filmen avhengig av en god historie som får seeren til å glemme tid og rom. Det skjer ikke, jeg ventet og ventet, jeg ville ikke se og høre mer til den elendige historien, jeg ville se visuelle kampscener med en magiker og en nålmann. Det er selvsagt den visuelle stilen til John Woo og kampscenene som er trekkplasteret i Reign of Assassins. Selv om jeg likte kampscenene, er det ikke noen scener her jeg vil huske i ettertid. Det hele blir pent og pyntelig, jeg savnet mer grafisk vold. Volden ble for snill, det forventet jeg ikke av en film regissert av John Woo.

Reign of Assassins var en liten nedtur. Av nyere kampsportfilmer i samme sjanger foretrekker jeg helt klart 14 Blades med Donnie Yen i hovedrollen.