This is no democracy. It is a dictatorship. I am the law.
Remember the Titans er basert på sanne hendelser. Det har kommet, og det vil fremdeles komme, mange filmer som tar for seg afroamerikanere og idrett når rasehets var som verst i USA. De fleste filmene er veldig like, de mangler det lille ekstra som gjør at de skiller seg ut i mengden. Remember the Titans har det lille ekstra, og er klart en av de beste filmene som fokuserer på sanne hendelser om afroamerikanere som står rakrygget når de er uønsket i sportssammenheng.
Historien i seg selv er ikke spesiell, det er skuespillerne som gjør Remember the Titans til filmen den er. Denzel Washington og Will Patton er av ypperste klasse, overraskende nok er mange av de yngre skuespillerne også gode der de gir sine karakterer personligheter som skiller dem ut, noe som er viktig.
Remember the Titans blir aldri kjedelig eller for klissete. Filmen balanserer hårfint noen ganger på å bli klissete, men scenene er akkurat passe lange eller korte kan man si si. Lange scener med søtladen musikk pleier å være en uheldig faktor, her klarer man å korte ned scenene før dette skjer. Den siste scenen med en begravelse viser akkurat dette. En kort, men følsom begravelse, og jeg satt med tårer i øynene når lagkamerater sang.
En fin film, og klart en av de beste i klassen.
