Kjærlighet som aldri vil dø.
Her kan du lese min gamle anmeldelse av The Restless (2006)
En demonjeger våkner plutselig opp i det som kalles for midthimmelen. Problemet er at han ikke er død. I midthimmelen foregår det en kamp mellom gode og onde krefter. Det tar ikke lang tid før demonjegeren møter gamle venner som døde på jorden. De er skurkene, de er ute etter en verdifull stein og personen som har denne steinen i sin besittelse er en kvinne som ligner helt på kvinnen som demonjegeren elsket på jorden, men hun ble drept.
Jeg tenkte jeg skulle gi The Restless en ny sjanse. Jeg har sett den en gang, og etter det jeg husker så syntes jeg at det var en helt grei fantasifilm.
Men jeg kunne ha spart meg for dette gjensynet, for nå hatet jeg filmen. Jeg kan ikke skjønne hva jeg så i denne filmen, The Restless er ikke en god film i det hele tatt!
Som film har The Restless mange problemer. Karakterene er endimensjonale og kjedelige. Filmen ser billig ut, jeg forventer mer når handlingen er lagt til himmelen. Kjærlighetshistorien funker ikke, det er latterlig å se på skuespillerne som stirrer hardt og intenst på hverandre uten å blunke. Og kjekkasen Woo-sung Jung er den som virkelig stinker i The Restless, han overspiller så mye med sine øyne, det er så dumt og forferdelig å se på.
Det er ikke noe som fungerer i The Restless. Det er en visuelt stygg film, og kostymene ser billige ut. Som vanlig er kampkoreografien ganske dårlig, redigeringen er overalt, det er ikke noe nytt når man ser en film fra Sør-Korea.
The Restless er en type film som tror den har en veldig god emosjonell historie å fortelle, det gjør meg bare trist. Kanskje et ungt barn vil finne kjærlighetshistorien rørende, forhåpentligvis vil du se hva jeg mener hvis du ser The Restless for andre gang. Noen ganger trenger hjernen lett underholdning, da er man ikke så kritisk til det man ser. Plutselig får man oppvåkningen man trengte etter et gjensyn, det skjedde med meg.
