Året er 2011, og en tsunami rammer Japan hardt. Vi følger noen utvalgte personer som gjør alt de kan for å hjelpe til med å identifisere døde personer og organisere det slik at de etterlatte kan ta et verdig farvel.
Reunion skal være delvis basert på sanne hendelser. Dette er en rørende og gripende film som føles ekte ut med ekte mennesker og ekte situasjoner. Det blir kanskje litt for mye av det gode med gamlefar som snakker veldig mye med døde personer, men han gjør det beste han kan.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg satt med en stor klump i halsen flere ganger, det er noen fine øyeblikk her som kan smelte et hjerte av is. Fine øyeblikk blir kanskje et feil ord, men det er fint å se respekten som blir vist, at man behandler døde mennesker med respekt.
Jeg har perioder der det går en lang stund mellom godbitene. Reunion er en film som for undertegnede gir et håp om at det finnes lys i tunnelen selv etter å ha sett 20 til 30 dårlige og middelmådige filmer på rad. Japanerne kan sikkert irritere mange, men de skal i det minste ha skryt for sin opptreden når de har noen som gamlefar som kan styre dem.
