Only a ninja can stop a ninja.
Av alle ninjafilmer som ble laget i Vesten på 80-tallet, er Revenge of the Ninja et mesterverk. Dette var ninjafilmen alle unge ninjaer så opp til og ble inspirert av, inkludert undertegnede. Det som skilte Revenge of the Ninja fra resten av ninjafilmene var volden og alle de forskjellige våpnene som ble brukt. Høyt tempo, grafiske drap og mange slåsskamper, for en film!
Revenge of the Ninja holder seg fremdeles godt. Denne filmen hadde stor betydning for meg i min barndom der jeg hadde ninjadrakt og kastestjerner, men jeg fikk aldri sverdet som kostet 3000 kr i en butikk her i Skien. Synes fremdeles det var dårlig gjort at jeg ikke fikk sverdet, jeg kunne jo ikke være en fullblods ninja uten sverd! Jeg hadde et pyntesverd jeg fikk av min snille bestemor, men det ble ikke helt det samme. Følte meg som en blanding av ninja og en forvirret araber.
Du har to grupper som ser denne filmen. De som vokste opp med den og som ler seg ihjel når de ser den i voksen alder. Og du har de som aldri har sett den og tar den alvorlig, og dermed hater den. La det være sagt med engang, dette er voldelig komediefilm med verdens dårligste skuespillere og horribel dialog som trimmer lattermusklene. Hva sier du til en indianer med to tomahawker og en ninjabestemor på sikkert 70 år som slår saltoer og er skikkelig tjukk i hodet. Det lukter kultklassiker av Revenge of the Ninja!
Revenge of the Ninja er en fantastisk, elendig film med sjarm. Her har du en film som er så dårlig at den blir god. Sho Kosugi er for meg alltid ninjakongen, men fy pokker for en elendig skuespiller! Han er ikke like stiv og følelsesløs som Keith Vitali, men han er ikke langt unna.
