En mann oppdager at han kan reise tilbake i tid og møte familiemedlemmer. Forholdet med hans far er ikke særlig bra, og en av hans brødre døde når han var ung. Kan han forandre fortiden, eller er det noe annet som kan hjelpe ham som person?
Riding on the Metro er ikke en helt vanlig tidsreisefilm. Protagonisten finner ut at det ikke er så lurt å forsøke å forandre fortiden. Men han vokser som person når han møter familiemedlemmer i fortiden. Da ser vi at han forandrer seg som menneske.
Men det viser seg at Riding on the Metro har en større overraskelse mot slutten av filmen. Det er faktisk sjokkerende når sannheten kommer frem når det gjelder en viss karakter.
Personlig klarte jeg ikke helt å koble meg til protagonisten. Jeg fant ikke ham eller noen av de andre karakterene interessante i grunn. Spesielt hans far fant jeg bare latterlig, han er en kjedelig stereotypisk karakter. Han er så ute og kjøre, han bryr seg ikke om noen andre enn seg selv.
Jeg likte den første timen, men den siste timen fant jeg kjedelig og uinteressant. Riding on the Metro er en film som brenner sakte, den mangler energi og interessante karakterer som man ønsker vil leve videre og leve et bedre liv.
