Sadako får aldri fred.
Ringu 0: Birthday er den nest beste filmen i denne serien. Hideo Nakata er ikke regissør denne gangen, like godt er det. Nå fikk Norio Tsuruta sjansen, og resultatet ble helt ok.
Vi følger Sadako som drømmer å bli skuespiller. Hun blir ikke akseptert av de andre på skolen, for de er redde for henne. Hun møter en ung mann hun faller for, men hvem er denne lille jenta i hvit nattkjole som dreper?
Det var spennende å bli kjent med Sadako før hun ble kastet i brønnen. Jeg følte stor sympati for henne, de andre menneskene med unntak av mannen hun faller for er noen drittsekker av rang. Det kommer vel ikke som noen hemmelighet at de får sitt til slutt. En av de siste scenene er det høy klasse over når Sadako leker kiropraktor. En flott og klassisk scene.
Ringu 0: Birthday er nesten mer en dramafilm enn en grøsserfilm. Det er først når det gjenstår 10 minutter at skrekken tar over stafettpinnen, men det blir aldri skikkelig spennende da det er Sadako som er offeret, ikke de andre drittsekkene. Man skjønner godt hvorfor Sadako er så forbannet i de to første filmene når man ser hva hun opplever her i Ringu 0: Birthday.
Er det en stor feil med Ringu 0: Birthday, så er det forklaringen med to Sadakoer. Jeg skjønner fremdeles ikke dette. Kanskje feil å lete etter logikk i denne serien?
En grei avslutning og begynnelse på en trilogi. Men så dukket det opp en fjerde film, Sadako 3D.
