Wouldn’t you rather fail as yourself, then succeed as some Bobby Beers clone?
Rock Star er en lett utgave om å finne seg selv, og slutte å leve som en kloning av en helt man har i livet når man er ung. Det er merkelig å se Mark Wahlberg som en rockestjerne, da de fleste forbinder ham med hiphop. Han leverer en artig rolletolkning som en litt nevrotisk kar som skal ha hver eneste tone helt korrekt. En slitsom type å vanke med, det er helt sikkert.
Jeg tror nok Rock Star er en film som prøver å være dypere enn den egentlig er. Det blir for mye parykk og lite dybde. Mye god musikk får man servert av kjente og kjære band, noe som er en viktig ingrediens i en rockefilm.
Rock Star er mer en dramafilm om drømmer, og om å ta viktige valg i livet.
